VISA APPLICATION APPROVED

Ei uke i Sydney og det jeg opplevde var som tidligere nevnt Sydney Opera House og Harbour Bridge og utover i uka heiv jeg på Bondi Beach på listen over ting opplevd i Sydney. Hm, sier du kanksje da, det var sannelig ikke mye du fikk gjort den uka Lise! Hvorfor? Jo, mine kjære følgere det skal jeg fortelle dere! Som dere kanskje husker fra mitt siste innlegg, så var det en hyggelig dame fra China Eastern som reiv ut ID-siden av mitt herlige, norske pass. Denne yndige lille handlingen fikk ringvirkninger som strakte seg ut over hele mitt opphold i Sydney.

Problem nr 1:

Dagen jeg landet i Sydney var ANZAC Day og neste dag var Public Holiday, og for å si det mildt så er de ikke overaktive på ambassaden i Canberra og konsulatet i Sydney har kun åpent fra 9-12.30.(og slettes ikke folk på vakt på helligdager) Dvs at når jeg fikk kontakt med norske myndigheter i Australia var det allerede blitt tidlig tirsdag morgen.

Problem nr. 2:

Jeg skal videre til USA.

USA godtar KUN maskinlesbare pass. Ok, så få nytt maskinlesbart pass, dette leder oss videre til

Problem nr. 3

Norske maskinlesbare pass trykkes kun i Norge. Det eneste stedet man kan søke om slikt et pass er i Canberra, og de tar kun i mot søknader mandag og tirsdag. Australia er stort, og jeg fikk ikke kontakt med ambassaden før halv 12 på tirsdag. (De hadde møte fra 10 og utover, i passøkeperioden) Passene blir altså trykt i Norge, sendt til Australia en gang i uken, og med ett dukker problem nr 4 opp:

ISLAND. Takket være denne berømmelige vulkanskyen som nå til tider henger over Eurpoa er det direkte uvisst når disse passene faktisk vil ankomme Australia, og ettersom jeg bare skal være her i tre små uker ville ambassaden rett og slett ikke anbefale meg å få nytt pass. Det greieste for meg var visst å retunere til Norge. Det skulle vise seg at unge Frøken Tønnessen ikke sa seg helt enig i det utsagnet til den Kongelige Norske Ambassade og satte i gang med Mission-Get-A-Passport.

Det viser seg etter en aldri så liten $12-samtale med Det Amerikanske Konsulatet og timer på Internett at det var mulig å få komme til USA med håndskrevet nødspass, men at man måtte søke visum. Visum søkes på nett og man må få passbilde tatt hos en spesiell fotobutikk som lager rikig størrelse på bildet og lagrer det på CD til deg. Så må du fylle ut omtrentlig 15 sider på nettet om hvor mange ganger du har vært i USA, hvem du kjenner der, om du har tenkt å robbe en bank, når foreldrene dine er født og hva de heter, osv osv. Dette kan gjøres etter at man har fått pass, så jeg besøkte ei veldig hyggelig damen på konsulatet i Sydney, hun var kjempekoselig å skaffet meg nødspass på dagen (vi er nå på onsdag). Deretter ble visumsøknaden sendt. Nye $14 spent på å logge seg inn å bestille time online til intervju på det Amr. Konsulatet, og der var jeg heldig nok til å få time den fredagen kl 10! Dette var store nyheter siden neste ledige time var May 12. :)

Torsdag ble så tilbragt med å betale Visa Appliaction Fee på postkontoret, for så å finne konsulatet og deretter med å nyte resten av dagen på Bondi Beach:)

Fredag møtte meg med regn. Jeg vandra opp til konsulatet, og kom meg opp i 10.etasje og ble godkjent gjennom sikkerhetskontrollen og ble så ledet til en heis og tatt opp en haug med etasjer til. Ny sjekk av pass og time. Og så inn å trekke kølapp og vente med alle mine dokumenter og kvitteringer klare til inspeksjon. Nr 326 ble ropt opp. Jeg gikk og snakket med dama bak skranken. Hun sa jeg lignet på en venninne hun hadde som var finsk. Jeg smilte og sa «hehe, sier du det?» mens jeg stille inni meg tenkte «Kan dette Sydney-oppholdet bli verre??» Hun smilte og lo og sa at jeg var good-to-go og kunne sette meg igjen og vente på å komme til intervju hos noen andre. Etter ei lita stund ble jeg oppkalt nok en gang, også denne gangen til ei dame. Vi prata litt frem og tilbake i ca ti sekunder da hun proklamerte at jeg hadde fått godkjent min visumsøknad.

Så mitt pass har nå forhåpentlig et amerikanske visum i seg, og er i posten på vei opp til den svenske konsulatet i Cairns, mitt siste stoppested her i Australia:)

Så verden er igjen balansert og rosenrød, passet mitt funker som inngang til USA, og jeg fikk treffe Britt igjen i Sydney, og jeg har absolutt nytt hvert sekund av å spise vestlig mat i et vestlig land igjen. Liker meg veldig godt her, og gleder meg til turen min nordover!