San Diego, CA

Back in the U.S of A. and lovin' it! Jeg landa på LAX etter min perfekte 12 timers flight, og var heldig nok til å bli hentet av Teddy på flyplassen.

San Diego bydde på et par rolige dager med lat sightseeing og herlig shopping:)

Den dagen jeg landa kjørte vi langs kysten fra LA ned til San Diego, veldig tettbebygd område, men med mange koselige små steder langs veien. Stoppet her og spiste sein lunch, sier det bare: den beste tomatsuppa ever!

Neste dag hadde en av romkameratene i huset til Teddys bursdag [Thor Arne] og som bursdagsgave leide kjæresten en Corvette ZHZ som han fikk kjøre rundt i hele dagen. Jeg var ikke akkurat vanskelig å be når jeg ble spurt om jeg ville sitte på en liten tur, utrolig moro! Hadde ikke sagt nei-takk til et slikt fremkomstmiddel:)

Denne dagen fikk jeg også ordnet med ny telefon: nr: +1-619-272-1563, og meg og Teddy sjekket ut stranda og selene som lå og solte seg der. Så jeg har nå offisielt vært i Stillehavet på begge sider:)

Dagen ble avsluttet på Pizza Port, hvor de brygget sitt eget øl og hadde veldig god pizza.

Neste dag ble jet-laget for mye tydeligvis for jeg sov 12 timer i strekk og husker ingenting fra halv 12 til halv 12, hehe. Så denne dagen skjedde det ikke så mye. Jeg fikk ordnet med overnatting i L.A. og transport opp til LA med Greyhound buses. Etter den spennenede morgenen og tidlig ettermiddag var det tid for litt lett shopping. Pledd til Intrepidturen til Grand Canyon og Las Vegas, og så de fineste Nine West skoene-på salg!:)

Siste kveld i San Diego ble tilbragt på kino: "Letters to Juliet", vil ikke akkurat anbefale den, men popcorn&milk duds var veldig godt.

Tidlig torsdag var jeg tilbake på veiene igjen, og Greyhound tok meg med nordover til Los Angeles. Så langt har jeg labba på Walk of Fame med altfor mye bagasje og sett Hollywood-skiltet fra bussen og flyttet inn på et rom på USA Hostels med 5 irske gutter som det ser ut som jeg drar til Six Flags Magic Mountain med i morgen:) [stort tivoli: StepbyStep-berg og dalbanen]

:)

One Day in New Zealand

På min ferd over Stillehavet fra Cairns til Los Angeles, hadde jeg 26 timers mellomlanding i Auckland, NZ. Sam var snill nok til å komme å hente meg på flyplassen så tilbragte vi natta hos ei venninne av henne. Tidlig neste morgen, kl 7 tidlig, var bagen igjen pakket og jeg kjørte med Sam ut til hennes nye jobb på flyplassen, lot bagasjen ligge i bilen og gikk så for å raide informasjonsenteret på flyplassen:)

Der tok jeg med meg en haug med brosjyrer og heiv meg på flybussen inn til sentrum klar for som intensiv sightseeing. Første stopp ble hop-on, hop-off sightseeing bus som tok meg med på en rundtur av Auckland. Jeg hoppet av på museet og fikk med meg litt Maori og NZ historie, før jeg hoppet tilbake på bussen og tok resten av rundturen. Vips! 3 timer borte vekk. Tid for mat: Foodcourt og McDonalds- hadde bare 20 minutter før neste ting på programmet: Auckland Harbour Cruise. Det tok 1.5 time og der fikk jeg er riktig så god og saftig blåbærmuffin og en kopp med te: luksus!

Etter at alt dette var ferdig labbet jeg rundt litt i byen, sjekket ut litt shopping uten å kjøpe noe(!) og med ett var klokken nesten 5 og det var tid for å hoppe på bussen tilbake til flyplassen for å hente bagasjen min i bilen til Sam.

Fikk sagt ha-det til Sam og sjekket inn til USA uten problemer med passet og hadde den beste flyturen jeg noen sinne har hatt med Air New Zealand. Kan ikke få skrytt nok av de, servicen var enestående, setene perfekte, maten genial, filmutvalget eksepsjonelt og i det hele tatt var det knall. Flyet var også gedigent, og hadde to etasjer og 68 rader:D

Auckland, New Zealand

Sitter her på Starubucks i Auckalnd. Tilbragt 14 timer i NZ nå, og vært ute i Auckland på sightseeing i 6 timer allerde:) Fått sett litt av hvert og mer info om det kommer senere, dvs når jeg er kommet frem til USA. Hiver ut flere bilder fra Australia også da, hadde bare så dårlig nett i Cairns at det tok lengre tid enn jeg hadde bry til å bruke på det:)

GOD 17 MAI DER HJEMME!!

Update coming soon:)

14 Day Island Suntanner

Hei igjen folkens! Nå sitter jeg her og nyter varmen på en stor veranda på Hides Hotel, Cairns. Jeg er akkurat ferdig med min 2 ukers lange tur opp østkysten av Australia, og la meg bare si at det har vært noe av det kuleste jeg noen sinne har gjort. Vi startet i Sydney grytidlig lørdag 1 mai, og begynte straks ferden nordover mot Byron Bay. Det var en lang busstur, og inkludert et par stopp så satt vi på bussen i ca 12 timer. Ettersom jeg nå reiser alene ble den tiden brukt på å bli kjent med de andre på turen, og jeg utpekte meg Kate fra England som min nye venn:)

Byron er en koselig liten by, veldig laid-back og ganske alternativ, med deilig strand og et yrende backpackerliv. Vi tilbrakte 2 netter der og fikk vår første felles Aussie BBQ-night. Mange i gruppa hoppa i fallskjerm her, noen tok surfekurs og jeg satt og slappa av i sola—trygt planta på bakken:)

Et gjenvendende tema her på denne turen er tidlige avganger, så allerede halv 9 var vi på veien igjen, tok oss en liten tur innom Fyrtårnet i Byron (Australias østligste punkt), før vi satte kursen mot Surfers Paradise. Som navnet tilsier er dette et sted med strender ypperlig for sufring:) Her bodde vi på et knall hotell, med sjøutsikt og badebasseng + boblebad nede ved kanalen. Frokosten var digg og sengene herlige. Her ble det litt tid for shopping og sightseeing, planen var å gå på tivoli men det øspøsregnet hele dagen så vi endte opp med å handle litt istedetfor:) Den ene kvelden her ble tilbragt med bowling-turnering som Kate tapte i stor stil (16 poeng, hehe) mens våre kjære turledere, Craig og Brad, stilte opp i drag ettersom det var Ladies Night på Sin City hvor vi skulle etter bowling og karaoke. Ja, karaoke. Nei, jeg hadde ingen planer om å synge. Ja, jeg ble dradd opp to ganger. Men listig som jeg er, klarte jeg å holde mikrofonen langt vekke fra min munn sånn at jeg ikke voldte permanent skade på de tilstedeværende.

Etter to netter i Surfers fortsatte vi nordover med en aldri så liten stop-over i Brisbane, før vi kjørte til Fraser Island. Dvs til ferjeleiet hvor vi tok båten ut til Fraser. Dette er verdens største sandøy, dekket av regnskog og er hjem til 7 av verdens mest giftige slanger, flere giftige edderkopper og dingoer. (villhunder) Her ute så vi for første gang stjernehimmelen veldig klart og tydelig,ettersom det ikke var gatelys eller tettsted der vi var, og det var litt av et syn! Noe av det fineste jeg har sett. Vi bodde i store felleshytter med 4 rom med køysenger og felles bad og kjøkken. Etter to netter på Fraser inkl søppelsekk-fest og deilig avslapning ved et herlig badebasseng tok vi ferja tilbake til fastlandet kl 7(!) og kjørte innover i landet til vi kom til the beef capitol of Queensland: Rockhampton. (Rocky) Dette minnet meget om en mellomstor (60 000) amerikansk midwestern town, så jeg følte meg riktig så hjemme. Her var hotellet kjempefint og frokosten deilig med egen pannekakemaskin! Planen her var å gå på Rodeo, men siden det var en country artist som skulle ha konsert dagen etterpå på den samme arenaen var rodeoen blitt avlyst, og vi fikk ikke sett menn på ville okser den dagen.

Etter Rocky kjørte vi ut til det som har vært høydepunktet for min del på denne turen, og det var Whitsunday Islands. Her bodde vi på en 80 fots seilbåt, dvs det var 6 av oss som sov på en annen mindre båt siden det ikke var plass til alle på the British Defender. Vår sovebåt var ikke like luksuriøs som den andre, men veide opp for det med mannskapets sjarm. Vi ble vekket hver morgen kl halv seks til Waltzing Mathilda, fikk se morild i sjøen når vi ble kjørt over om natten, og meg og Kate synes det var like moro hver gang vi måtte opp på dekk for å pusse tennene og spytte over bord. The British Defender var lenge brukt som race-boat og hadde seilt jorda rundt 3 ganger. De av oss som ville fikk lov å være med på å heise seilene og i det hele tatt var det en knall tur! Mannskapet var hyggelige og maten vi fikk var helt fantastisk. Vi besøkte strender, fikk snorkla og igjen så var stjernehimmelen helt utrolig.

Etter Whitsundays hadde vi en dag og ei natt i Airlie Beach, en bitteliten havneby «the gateway to the Whitsundays». Her slappet vi av og fikk vasket tøy, tatt en god og lang etterlengtet dusj og spist mexicansk og sagt «ha det» til to av jentene som hoppet av turen her.

Igjen stod vi opp tidlig og reiste videre til Cairns hvor de siste 3 dagene av turen ble tilbragt. Dette er en sabla grei liten by med herlige temperaturer og plenty med muligheter hva gjelder fallskjermhopping, strikkhopping og hva det måtte være av ekstremsport. Den første dagen her hadde vi fri til å gjøre hva vi ville, og jeg valgte å gjøre ingenting annet enn å hente passet mitt på det svenske konsulatet [JIPPI!!] og slappe av i parken og nyte sola. Dagen etterpå var vi på båttur ut til the Great Barrier Reef, hvor vi fikk snorkla to forskjellige steder, og det var helt spesielt! Akkurat sånn som du ser på Finding Nemo. Fargene er sterke og vannet var helt klar og du blir omringet av fisk som om du skulle være i et akvarium, har aldri sett noe lignende. Etter soling og snorkling var det tid for å se på et danseshow med en aboriginer stamme her fra North Queensland. Heldige meg ble dratt opp på scenen og fikk lov til å danse foran hele gruppa vår samt en gjeng med kinesere.

Siste fellesdagen her i Cairns ble tilbragt i verdens eldste regnskog. Vi kjørte opp til en liten landsby som heter Kuranda, hvor jeg fikk holde en koala og mate kenguruer og wallabies (små kenguru-liknende dyr) og med det var turen min komplett og jeg kunne ikke ha vært mer fornøyd! Desverre måtte vi ta en aldri så liten 45-min cablecar tur over regnskogen for å komme oss ned til Cairns igjen, men i forhold til tilstanden min på Langkawi synes jeg at jeg klarte med særdeles bra.

Det har vært en utrolig moro tur, og jeg kan ikke få anbefalt den nok! Vi var en tålig stor gruppe på rundt 30, de fleste fra England, Skottland, Wales og Irland. Alle har vært helt fantastiske og det har vært knall stemning hele veien. Minnene fra dennne turen kommer jeg til å se tilbake på med smil i mange år fremover, og generelt så må jeg si at Australia er et helt fantastisk land som jeg absolutt storkoser meg i. Folk er übervennlige og snakkesalige, livet tas for det meste med ro og maten er mer enn bra. Det var som å komme hjem og komme her etter 3 måneder i Asia.

I dag fikk jeg tatt farvel med hele gruppa og Kate reiste videre til en ny gruppetur i New Zealand, og jeg har en stor og god klump i magen med tanke på at turen er over og at jeg igjen er alene.

Jeg reiser videre til Auckland i morgen, og gleder meg masse til å treffe Sam igjen. Jeg skal bo hos henne den ene dagen jeg er der, og så flyr jeg videre til California og blir hentet i L.A av Teddy [Tusen takk!!!] så jeg har ennå masse å se frem til, og fortsetter å samle opp bilder og historier å fortelle dere når jeg kommer hjem i juni. Tiden har flydd og jeg gleder meg masse til å treffe dere igjen om en måneds tid:)

Til Eline: Nyt russetida!! Og til alle dere andre: Gratulerer med dagen på mandag og veiv masse med flagget for meg og spis plenty med Hennig-Olsen is!! :-D

I Love You All!

VISA APPLICATION APPROVED

Ei uke i Sydney og det jeg opplevde var som tidligere nevnt Sydney Opera House og Harbour Bridge og utover i uka heiv jeg på Bondi Beach på listen over ting opplevd i Sydney. Hm, sier du kanksje da, det var sannelig ikke mye du fikk gjort den uka Lise! Hvorfor? Jo, mine kjære følgere det skal jeg fortelle dere! Som dere kanskje husker fra mitt siste innlegg, så var det en hyggelig dame fra China Eastern som reiv ut ID-siden av mitt herlige, norske pass. Denne yndige lille handlingen fikk ringvirkninger som strakte seg ut over hele mitt opphold i Sydney.

Problem nr 1:

Dagen jeg landet i Sydney var ANZAC Day og neste dag var Public Holiday, og for å si det mildt så er de ikke overaktive på ambassaden i Canberra og konsulatet i Sydney har kun åpent fra 9-12.30.(og slettes ikke folk på vakt på helligdager) Dvs at når jeg fikk kontakt med norske myndigheter i Australia var det allerede blitt tidlig tirsdag morgen.

Problem nr. 2:

Jeg skal videre til USA.

USA godtar KUN maskinlesbare pass. Ok, så få nytt maskinlesbart pass, dette leder oss videre til

Problem nr. 3

Norske maskinlesbare pass trykkes kun i Norge. Det eneste stedet man kan søke om slikt et pass er i Canberra, og de tar kun i mot søknader mandag og tirsdag. Australia er stort, og jeg fikk ikke kontakt med ambassaden før halv 12 på tirsdag. (De hadde møte fra 10 og utover, i passøkeperioden) Passene blir altså trykt i Norge, sendt til Australia en gang i uken, og med ett dukker problem nr 4 opp:

ISLAND. Takket være denne berømmelige vulkanskyen som nå til tider henger over Eurpoa er det direkte uvisst når disse passene faktisk vil ankomme Australia, og ettersom jeg bare skal være her i tre små uker ville ambassaden rett og slett ikke anbefale meg å få nytt pass. Det greieste for meg var visst å retunere til Norge. Det skulle vise seg at unge Frøken Tønnessen ikke sa seg helt enig i det utsagnet til den Kongelige Norske Ambassade og satte i gang med Mission-Get-A-Passport.

Det viser seg etter en aldri så liten $12-samtale med Det Amerikanske Konsulatet og timer på Internett at det var mulig å få komme til USA med håndskrevet nødspass, men at man måtte søke visum. Visum søkes på nett og man må få passbilde tatt hos en spesiell fotobutikk som lager rikig størrelse på bildet og lagrer det på CD til deg. Så må du fylle ut omtrentlig 15 sider på nettet om hvor mange ganger du har vært i USA, hvem du kjenner der, om du har tenkt å robbe en bank, når foreldrene dine er født og hva de heter, osv osv. Dette kan gjøres etter at man har fått pass, så jeg besøkte ei veldig hyggelig damen på konsulatet i Sydney, hun var kjempekoselig å skaffet meg nødspass på dagen (vi er nå på onsdag). Deretter ble visumsøknaden sendt. Nye $14 spent på å logge seg inn å bestille time online til intervju på det Amr. Konsulatet, og der var jeg heldig nok til å få time den fredagen kl 10! Dette var store nyheter siden neste ledige time var May 12. :)

Torsdag ble så tilbragt med å betale Visa Appliaction Fee på postkontoret, for så å finne konsulatet og deretter med å nyte resten av dagen på Bondi Beach:)

Fredag møtte meg med regn. Jeg vandra opp til konsulatet, og kom meg opp i 10.etasje og ble godkjent gjennom sikkerhetskontrollen og ble så ledet til en heis og tatt opp en haug med etasjer til. Ny sjekk av pass og time. Og så inn å trekke kølapp og vente med alle mine dokumenter og kvitteringer klare til inspeksjon. Nr 326 ble ropt opp. Jeg gikk og snakket med dama bak skranken. Hun sa jeg lignet på en venninne hun hadde som var finsk. Jeg smilte og sa «hehe, sier du det?» mens jeg stille inni meg tenkte «Kan dette Sydney-oppholdet bli verre??» Hun smilte og lo og sa at jeg var good-to-go og kunne sette meg igjen og vente på å komme til intervju hos noen andre. Etter ei lita stund ble jeg oppkalt nok en gang, også denne gangen til ei dame. Vi prata litt frem og tilbake i ca ti sekunder da hun proklamerte at jeg hadde fått godkjent min visumsøknad.

Så mitt pass har nå forhåpentlig et amerikanske visum i seg, og er i posten på vei opp til den svenske konsulatet i Cairns, mitt siste stoppested her i Australia:)

Så verden er igjen balansert og rosenrød, passet mitt funker som inngang til USA, og jeg fikk treffe Britt igjen i Sydney, og jeg har absolutt nytt hvert sekund av å spise vestlig mat i et vestlig land igjen. Liker meg veldig godt her, og gleder meg til turen min nordover!

SYDNEY

Se det! Da var jenta endelig kommet Down Under! Vi landet på flyplassen i Sydney etter en meget lang flytur, med dødslite plass til beinan, merkelig asia-mat, japanske filmer som var dubbet til kinesisk, en bollywoodfilm, mange skrikete unger, så med kun sammenlagt toppen én og halv-times søvn på en 11-timers flytur (hvor lyset var slått av i 9 timer) var det ei god og sleden Skålevigsjente som gjorde seg klar for å gå igjennom Immigration med ødelagt pass. Ødelagt pass sier du? Hvorfor hadde stakkars uskyldige Lise passet i to separate deler? Her er historien:

Sted: Shanghai International Airport

Dato: 24. april, 2010

Kl.: 17.30

Avgang Sydney MU561: 20.40

Etter å ha ankommet feil terminal på flyplassen i Shanghai

ettersom jeg oppga feil flyselskap til resepsjonisten

på hotellet vårt i byen, fikk vi etter

en liten gåtur kommet oss til riktig terminal, nr 2. For å forbedre vår karma

på vei til innsjekkingskranken valgte vi å svare på et spørreskjema

om Shanghai, det skulle raskt vise seg at min karma var så dårlig at

et lite spørreskjema ikke var i stand til å fikse det.

Innsjekk China Eastern: Kvinnen bak skranken tar begge våre pass. Scanner

Cecilie sitt. Intet problem. Bag på bånd. Kvinnen tar opp passet til

Lise Marie TØnnessen(regner med dere ser problemet her) Hun bretter passet. Scanner. Bretter. Bøyer. Tøyer.Drar. Blir-lang-i-maska. Sier noe på kinesisk. Scanner.

Gir passet videre til dama i skranka på sia. Hun bretter. Tøyer. Bøyer. Bretter bakover....

og DER! SCHNÆÆÆPP. Oops, sannelig der ramla ID-siden i

passet til Lise Marie Tønnessen ut. Kvinnfolket bretter da fint

sammen passet. Legger inn den siden som hadde ramlet ut. Gir tilbake

passet til Frk. Tønnessen, og sier at Frk. Tønnessen desverre ikke har visum til

the land down under Frk Tønnessen sier at jo, du må bare

stave navner TOnnessen, altså uten E. Nei. "You must go to help desk." Ok.

Jeg går til help desk. Jeg sier: Hun ødela passet mitt. Hun finner ikke visumet mitt.

Mannen bak skranken snakker i telefon. Han fortsetter å snakke i telefon.

Damen som ikke er opptatt blir VELDIG opptatt av neglene sine og det som skjer på

dataskjermen. Ingen vil se opp. Ingen vil annerkjenne at jeg eksisterer i deres

nærvær. Jeg sier: "Excuse me." Mannen snakker i telefon. Etter mye om

og men annerkjenner han min eksistens. Visumet går i orden. (bare stav det med O, osv.)

Så problem nr 2: "No boarding pass with broken

passport". Next step: Immigration. Immigration: OK for de å sende meg ut av

landet, SÅ LENGE jeg har BOARDING PASS. Tilbake til China Eastern.

Jeg får boarding pass. Jeg går igjennom sikkerhetskontroll.

Jeg går igjennom passkontroll. Jeg går ombord i flyet.

Australia: Ny forklaring. Hyggelige immigration-folk.

Får lov til å komme inn i landet så lenge jeg lover å skaffe nytt med en gang!

Jeg sier: Today.

Jeg går ut. Jeg er i Australia!

...og nå tenker dere kanskje, ja men sa ikke det kvinnnemennesket noe, hun som ødela det? Nei, hun gjorde ikke det. Hun ga det fint tilbake uten så mye som et kvekk.

Me don't like her.

Utover det overnevnte så har det ikke skjedd så mye her, men vi liker Australia! Det har vært helligdager her disse to dagene, med kjempemye liv i gatene. I dag gikk meg og Cecilie på en aldri så liten labbings ned til Sydney Opera House og Harbour Bridge, og satt og solte oss litt i parken. Det er vanvittig deilig å være tilbake i et vestlig land, og i matbutikker som vi er vant med hjemmefra. Skal ikke bli noe problem å finne noe å gjøre her i ei uke for å si det sånn:)

I morgen kommer Britt til Sydney og igjen så er the Dream Team samlet! Det blir utrolig digg, og er absolutt noe jeg gleder meg noe vanvittig til!

Her i Sydney bor vi på et hostell. Det er reint og fint og jeg deler rom med 7 andre. (Noe som er en upgrade, for jeg hadde betalt for et 10mannsrom, men ble plassert her:) Meg og Cecilie deler ikke rom for tiden for hun fikk tildelt et av det firmaet som hun reiser med for sitt Work&Travel program. Mine roomies er veldig koselige og fra England, Nord Irland og Canada.

Og med det er dere igjen oppdatert på livet til den omreisende skålevigianeren som for tiden er helt på den andre siden av kloden:) Håper på god internett forbindelse på min reise nordover på østkysten sånn at dere kan følge meg og se plenty med bilder fra Aussie-land:)

God vår der hjemme!

CHINA EXRESS

Søndag morgen (18/4) tok vi avsted på en 2 timers busstur for å komme til en del av den kinesiske mur, og så spreke og unge og friske som vi er bestemte vi oss for å droppe cablecar'en og labbe opp de hvem-vet-hvor-mange-trappetrinnene opp til muren. [Dette valget hadde seff ingen bakgrunn i mitt hat overfor høyder] Så etter en halvtimes lang gårtur, med enkelte mørke øyeblikk, i bratte trapper var vi, ok jeg, svett og fæl, MEN på Den Kinesiske Mur! Vi vandra litt frem og tilbake og tok oss en aldri så liten Diet-Coke picnic sammen med en liten prosentandel av kinas befolkning som var utrolig glade i å posere med vannflasker i forskjellige stillinger. Vi oss selv følte jo da at ikke vi kunne være dårligere enn kineserne og meg og Cecilie klatra opp på muren og bytta på å ta bilder av hverandre i forskjellige positurer:)

På dette tidspunktet her har vi også møtt resten av vårt reisefølge i Kina, og det viste seg og være en salig mellomting mellom en pensjonistgruppe og ungdomstur:) Lørdag kveld møttes vi til infomøte på hotellet før vi gikk ut for å spise fellesmiddag etterpå. [Bejing Roasted Duck=nam!]

Vi er 13 stykker i gruppa vår, det er selvfølgelig meg og Cecilie, et par andre norske jenter, et eldre amerikansk ektepar (70 år +), et mellomungt australsk par, to kanadiske jenter, en kanadisk gutt, en amerikaner fra San Diego og ei ung jente fra England. Så vi var ei godt blanda gruppe:)

Mandag måtte vi sjekke ut av hotellet tidlig, lagra bagasjen der og dro i lett regn til Den Himmelske Freds Plass, og tok en haug med bilder, ble tatt bilde av av fremmede, og vandra rundt inne i Den Forbudte By. Dette gjorde vi som samlet gruppe med vår turleder og guide Deona. Den Forbudte By for de av dere som ikke ruler i kinesisk historie, er det området i Beijing som keiseren bodde, så det er et stort innemurt kompleks med mange gamle kinesiske bygninger, hvor keiseren og keiserinnen og konkubinene bodde. Det ble også brukt som regjeringskvartal og det var der keiseren hadde sitt kontor og hvor han konsulterte sine rådgivere.

På kvelden var det tid for å reise fra Beijing og i 9 tia satte vi oss på nattoget til Xi'an. Vi hadde sovekupé, en miniminimini liten ting, med 3 senger i høyden på hver side og akkurat nok plass til å stå mellom sengene. Så vi var 6 mennesker som delte luft den natta: meg og Cecilie og 4 andre kinesere. Vi ankom Xi'an neste morgen rundt kl 9 og måtte gå i plask regnvær et lite stykke [inkl pauser til ære for det eldre ekteparet] for å komme til minibussen.

Da vi kom til hotellet var rommene ikke klare til oss så vi fikk bare tatt oss en rask frokost før det bar videre til terrakottakrigerne. Det var en lang og kald og våt dag, og det var himmelsk og endelig kunne hive seg i en varm, varm, varm og deilig dusj i 6 tia på kvelden, da hadde jeg gått og surkla i skoene siden vi forlot toget på morgenen. Terrakottakrigerne var veldig imponerende og moro å ha sett. Fikk kjøpt oss en liten boks med minikrigere til å ha med hjem så det var så staslig kan dere tro!

Allerede tidlig neste morgen [kl kvart over 5 tidlig] reiste vi fra Xi'an og ut til flyplassen for å ta en aldri så liten flight til Hangzhou. Her var det til vår store glede varmere og vi vandra rundt i dongeribukse og lett genser/t-skjorte. Veldig koselig by med blomster og en innsjø og minipark og is og shopping. Her fikk jeg kjøpt meg nye joggesko[ KAPPA, dødsfine] siden jeg hadde klart å få meg noen gedigne gnavsår etter converse skoene mine i Beijing. Her fikk hverken meg eller Cecilie tatt noen bilder så lite å vise herifra, men vi er nesten sikker på at Cecilie spiste biff av Labrador og det har jo nesten vært høydepunktet i Kina, iallefall hva gjelder mat:)

Også i Hangzhou var vi bare en natt før vi kjørte buss videre. Første stopp på veien var en koselig, men igjen kald, «watertown». Det var mange små steinhus som var bygd langs kanalen og masse souvenirsjapper overalt. Her var det skikkelig fint og vi tilbragte noen timer her. Her spiste vi også felleslunch China-style, altså at Deona bestilte mange småretter som ble gitt oss litt etterhvert på det roterende fatet midt på bordet sånn at alle kan forsyne seg litt av alt. Mye var veldig godt, og noe var bare litt sært i smaken.

Etter vi var ferdige med å spise kjørte vi til Shanghai, og det er definitivt favoritten min hva gjelder Kina. Store skyskrapere i alle fasonger og stiler, litt varmere enn der vi var tidligere i uka, kjempemasse shopping og store gater med masse folk og fine parker og det stedet de har vært best i engelsk, noe som alltid er et pluss:) I Shanghai var vi på akrobatshow og på sightseeing i en av de høye bygningene for å sjekke utsikten. Vi var på museum og på gåtur og på voksing av leggene og seff på shopping:-D Vi har vært veldig flinke begge to og ikke handla så mye etter at jeg tok av på H&M i Beijing:)

Inntrykket mitt av Kina er (utover at det er meget irriterende at det ikke finnes facebook og blogspot) at det er sykt mye kaldere enn sørøstasia, at det snakker utrolig lite engelsk, at folk er veldig effektive, at de har godt mat, at de sniker i køer verre enn noe jeg har sett noe sted, at de synes oss hvitinger er veldig fascinerende. Vi ble tatt bilde av over alt. På metroen, på gata, i butikker, i rulletrapper. Noen snikfotograferte, andre kom og stilte seg på sia oss og fikk vennene til å ta bilde, noen snakket litt engelsk, men for det meste var det bare «knips!» og forsvinn:) Så nå blir det spennende å se hvordan vi klarer oss uten all oppmerksomheten i Australia:)