Siem Reap, Kambodsja

Jada, jada, the girl is back in business! Jeg, mine kjære følgere, er endelig tilbake i bloggverdenen etter et lengre opphold grunnet latskap, men mitt livs motto er og forblir jo "at selv litt for sent er i tidligste laget", så noen stor overraskelse var det vel ikke for noen av dere:-D For å holde stilen gåans her på bloggen skrur jeg da tiden noen uker tilbake til 6.mars.

6. mars i det Herrens år 2010 hadde studentene fra Agder lagt øy-paradiset Perhentian bak seg og beveget seg videre på ferden gjennom Sørøst Asia: Tiden var kommet for at Levi's gjeng skulle innta Kambodsja! Første stopp på veien var Kuala Lumpur (der undertegnede og Cecilie var de eneste to studentene som tok inn på hotell, mens de andre tilbrakte natta på flyplassen..og det var sååå vanvittig verdt de 100 kr.:D) før vi da altså landa i Siem Reap tidlig på morgenen 6/3. Vi ble kjørt inn i buss til hotellet som igjen undertegnede og Cecilie som vanlig var überfornøyde med; vi hadde aircondition og TV og internett på rommet, og for oss så kvalifiserte det seg som stor luksus etter 3 uker på den strømløse Robinson-øya.

Kambodsja var VARMT! Defintivt det varmeste stedet vi har vært til nå, og ettersom vi var innenlands var det trykkende og oppimot 40 grader midt på dagen. Så det meste av det opplegget vi hadde ble lagt opp til at vi begynte tidlig, hadde fri midt på dagen, og så opplegg igjen på kvelden. I Siem Reap hadde vi ikke undervisning, og dagene våre ble brukt til 3 forskjellige ting:
1. Den ene dagen ble viet til å utforske ruinene av Angkor Wat, et gedigent tempelkompleks og rester av hovedsetet til det store Khmerriket som hadde sin glanstid på 1000-tallet. Det var absolutt imponerende!

2. Waterfall. En unendelig lang busstur på utrolig humpete og dårlige veier, langt inn i ingenmannsland for å se et tempel og noen symboler i en elv og så besøke et badested som var svært populært blant de lokale. Og så uendelig kjøretur tilbake til byen igjen. Her klarte jeg å tryne utfor en stein (må si det hadde stor underholdningsverdi og jeg har ennå blåmerke på leggen) og så ødelegge par nr 6 (!!) med sko. Jaddam. Mindre vellykket dag.

3. Flytende landsby. Dette var no' snodige saker. Vi kjørte et lite stykke ut av byen, og fikk sett masser av stråhus på stolper og barn som lekte med det de kunne finne langs veien. En merket godt at Kambodsja var et svært fattig land, og på et helt annet nivå enn det vi har sett i Indonesia, Malaysia og Thailand. Uansett, vi kom til slutt frem til ei elv hvor vi fikk kjøpe billetter til en båttur ut til landsbyen. Båten ble ført av 3 unge gutter: Kaptein (14 år) Dekksgutt 1. (9 år) dekksgutt 2: ( 5 år) Dette var gutter som hadde vært på sjøen før! De kjørte oss ut til landsbyen (tok kanskje 15-20 min) og flere ganger var det andre små båter som la seg inn til oss med små barn ombord, noen av de som solgte drikke kom ombord til oss (4-5 årig gutt, bærende på drikke gikk fra farens båt, og over til oss i fart!) eller så var det mange som hadde slanger rundt halsen og tok penger for at vi skulle ta bilder av dem.

Landsbyen bestod av flåter/husbåter som var fortøyd, og man kunne kjøre inn i mellom dem som i gater. Innsjøen de lå på var veldig stor, såpass at man ikke kunne se land på den andre siden. Befolkningen her ute levde av fiske, og hver dag kl 15.30 dro den mannlige delen av befolkningen av gårde i båter. Ungene lekte og bada i vannet, eller satt i baljer og rodde rundt med en liten pinne som åre. Vi fikk gå "ombord" på et av disse husene som fungerte som souvenir butikk og mini-café.

Ellers så likte vi oss godt i Siem Reap, folk der var veldig effektive og kundevennlige i butikkene, og vi fant knekkebrød og ordentlig skinke..av svin! (ferdig med de muslimske landene nå, hehe) og den leende ku-smøreost, så vi var veldig fornøyde! Vi var i den byen fra 6.-9. mars og på morgenen den 9. satt vi oss inn i en buss som i løpet av 6 timer fraktet oss til hovedstaden, nemlig Phnom Penh! Se neste innlegg:)