mandag 26. april 2010

SYDNEY






Se det! Da var jenta endelig kommet Down Under! Vi landet på flyplassen i Sydney etter en meget lang flytur, med dødslite plass til beinan, merkelig asia-mat, japanske filmer som var dubbet til kinesisk, en bollywoodfilm, mange skrikete unger, så med kun sammenlagt toppen én og halv-times søvn på en 11-timers flytur (hvor lyset var slått av i 9 timer) var det ei god og sleden Skålevigsjente som gjorde seg klar for å gå igjennom Immigration med ødelagt pass. Ødelagt pass sier du? Hvorfor hadde stakkars uskyldige Lise passet i to separate deler? Her er historien:


Sted: Shanghai International Airport

Dato: 24. april, 2010

Kl.: 17.30

Avgang Sydney MU561: 20.40


Etter å ha ankommet feil terminal på flyplassen i Shanghai

ettersom jeg oppga feil flyselskap til resepsjonisten

på hotellet vårt i byen, fikk vi etter

en liten gåtur kommet oss til riktig terminal, nr 2. For å forbedre vår karma

på vei til innsjekkingskranken valgte vi å svare på et spørreskjema

om Shanghai, det skulle raskt vise seg at min karma var så dårlig at

et lite spørreskjema ikke var i stand til å fikse det.

Innsjekk China Eastern: Kvinnen bak skranken tar begge våre pass. Scanner

Cecilie sitt. Intet problem. Bag på bånd. Kvinnen tar opp passet til

Lise Marie TØnnessen(regner med dere ser problemet her) Hun bretter passet. Scanner. Bretter. Bøyer. Tøyer.Drar. Blir-lang-i-maska. Sier noe på kinesisk. Scanner.

Gir passet videre til dama i skranka på sia. Hun bretter. Tøyer. Bøyer. Bretter bakover....

og DER! SCHNÆÆÆPP. Oops, sannelig der ramla ID-siden i

passet til Lise Marie Tønnessen ut. Kvinnfolket bretter da fint

sammen passet. Legger inn den siden som hadde ramlet ut. Gir tilbake

passet til Frk. Tønnessen, og sier at Frk. Tønnessen desverre ikke har visum til

the land down under Frk Tønnessen sier at jo, du må bare

stave navner TOnnessen, altså uten E. Nei. "You must go to help desk." Ok.

Jeg går til help desk. Jeg sier: Hun ødela passet mitt. Hun finner ikke visumet mitt.

Mannen bak skranken snakker i telefon. Han fortsetter å snakke i telefon.

Damen som ikke er opptatt blir VELDIG opptatt av neglene sine og det som skjer på

dataskjermen. Ingen vil se opp. Ingen vil annerkjenne at jeg eksisterer i deres

nærvær. Jeg sier: "Excuse me." Mannen snakker i telefon. Etter mye om

og men annerkjenner han min eksistens. Visumet går i orden. (bare stav det med O, osv.)

Så problem nr 2: "No boarding pass with broken

passport". Next step: Immigration. Immigration: OK for de å sende meg ut av

landet, SÅ LENGE jeg har BOARDING PASS. Tilbake til China Eastern.

Jeg får boarding pass. Jeg går igjennom sikkerhetskontroll.

Jeg går igjennom passkontroll. Jeg går ombord i flyet.

Australia: Ny forklaring. Hyggelige immigration-folk.

Får lov til å komme inn i landet så lenge jeg lover å skaffe nytt med en gang!

Jeg sier: Today.

Jeg går ut. Jeg er i Australia!


...og nå tenker dere kanskje, ja men sa ikke det kvinnnemennesket noe, hun som ødela det? Nei, hun gjorde ikke det. Hun ga det fint tilbake uten så mye som et kvekk.

Me don't like her.


Utover det overnevnte så har det ikke skjedd så mye her, men vi liker Australia! Det har vært helligdager her disse to dagene, med kjempemye liv i gatene. I dag gikk meg og Cecilie på en aldri så liten labbings ned til Sydney Opera House og Harbour Bridge, og satt og solte oss litt i parken. Det er vanvittig deilig å være tilbake i et vestlig land, og i matbutikker som vi er vant med hjemmefra. Skal ikke bli noe problem å finne noe å gjøre her i ei uke for å si det sånn:)


I morgen kommer Britt til Sydney og igjen så er the Dream Team samlet! Det blir utrolig digg, og er absolutt noe jeg gleder meg noe vanvittig til!


Her i Sydney bor vi på et hostell. Det er reint og fint og jeg deler rom med 7 andre. (Noe som er en upgrade, for jeg hadde betalt for et 10mannsrom, men ble plassert her:) Meg og Cecilie deler ikke rom for tiden for hun fikk tildelt et av det firmaet som hun reiser med for sitt Work&Travel program. Mine roomies er veldig koselige og fra England, Nord Irland og Canada.


Og med det er dere igjen oppdatert på livet til den omreisende skålevigianeren som for tiden er helt på den andre siden av kloden:) Håper på god internett forbindelse på min reise nordover på østkysten sånn at dere kan følge meg og se plenty med bilder fra Aussie-land:)


God vår der hjemme!


CHINA EXRESS


Søndag morgen (18/4) tok vi avsted på en 2 timers busstur for å komme til en del av den kinesiske mur, og så spreke og unge og friske som vi er bestemte vi oss for å droppe cablecar'en og labbe opp de hvem-vet-hvor-mange-trappetrinnene opp til muren. [Dette valget hadde seff ingen bakgrunn i mitt hat overfor høyder] Så etter en halvtimes lang gårtur, med enkelte mørke øyeblikk, i bratte trapper var vi, ok jeg, svett og fæl, MEN på Den Kinesiske Mur! Vi vandra litt frem og tilbake og tok oss en aldri så liten Diet-Coke picnic sammen med en liten prosentandel av kinas befolkning som var utrolig glade i å posere med vannflasker i forskjellige stillinger. Vi oss selv følte jo da at ikke vi kunne være dårligere enn kineserne og meg og Cecilie klatra opp på muren og bytta på å ta bilder av hverandre i forskjellige positurer:)



På dette tidspunktet her har vi også møtt resten av vårt reisefølge i Kina, og det viste seg og være en salig mellomting mellom en pensjonistgruppe og ungdomstur:) Lørdag kveld møttes vi til infomøte på hotellet før vi gikk ut for å spise fellesmiddag etterpå. [Bejing Roasted Duck=nam!]


Vi er 13 stykker i gruppa vår, det er selvfølgelig meg og Cecilie, et par andre norske jenter, et eldre amerikansk ektepar (70 år +), et mellomungt australsk par, to kanadiske jenter, en kanadisk gutt, en amerikaner fra San Diego og ei ung jente fra England. Så vi var ei godt blanda gruppe:)


Mandag måtte vi sjekke ut av hotellet tidlig, lagra bagasjen der og dro i lett regn til Den Himmelske Freds Plass, og tok en haug med bilder, ble tatt bilde av av fremmede, og vandra rundt inne i Den Forbudte By. Dette gjorde vi som samlet gruppe med vår turleder og guide Deona. Den Forbudte By for de av dere som ikke ruler i kinesisk historie, er det området i Beijing som keiseren bodde, så det er et stort innemurt kompleks med mange gamle kinesiske bygninger, hvor keiseren og keiserinnen og konkubinene bodde. Det ble også brukt som regjeringskvartal og det var der keiseren hadde sitt kontor og hvor han konsulterte sine rådgivere.




På kvelden var det tid for å reise fra Beijing og i 9 tia satte vi oss på nattoget til Xi'an. Vi hadde sovekupé, en miniminimini liten ting, med 3 senger i høyden på hver side og akkurat nok plass til å stå mellom sengene. Så vi var 6 mennesker som delte luft den natta: meg og Cecilie og 4 andre kinesere. Vi ankom Xi'an neste morgen rundt kl 9 og måtte gå i plask regnvær et lite stykke [inkl pauser til ære for det eldre ekteparet] for å komme til minibussen.



Da vi kom til hotellet var rommene ikke klare til oss så vi fikk bare tatt oss en rask frokost før det bar videre til terrakottakrigerne. Det var en lang og kald og våt dag, og det var himmelsk og endelig kunne hive seg i en varm, varm, varm og deilig dusj i 6 tia på kvelden, da hadde jeg gått og surkla i skoene siden vi forlot toget på morgenen. Terrakottakrigerne var veldig imponerende og moro å ha sett. Fikk kjøpt oss en liten boks med minikrigere til å ha med hjem så det var så staslig kan dere tro!





Allerede tidlig neste morgen [kl kvart over 5 tidlig] reiste vi fra Xi'an og ut til flyplassen for å ta en aldri så liten flight til Hangzhou. Her var det til vår store glede varmere og vi vandra rundt i dongeribukse og lett genser/t-skjorte. Veldig koselig by med blomster og en innsjø og minipark og is og shopping. Her fikk jeg kjøpt meg nye joggesko[ KAPPA, dødsfine] siden jeg hadde klart å få meg noen gedigne gnavsår etter converse skoene mine i Beijing. Her fikk hverken meg eller Cecilie tatt noen bilder så lite å vise herifra, men vi er nesten sikker på at Cecilie spiste biff av Labrador og det har jo nesten vært høydepunktet i Kina, iallefall hva gjelder mat:)


Også i Hangzhou var vi bare en natt før vi kjørte buss videre. Første stopp på veien var en koselig, men igjen kald, «watertown». Det var mange små steinhus som var bygd langs kanalen og masse souvenirsjapper overalt. Her var det skikkelig fint og vi tilbragte noen timer her. Her spiste vi også felleslunch China-style, altså at Deona bestilte mange småretter som ble gitt oss litt etterhvert på det roterende fatet midt på bordet sånn at alle kan forsyne seg litt av alt. Mye var veldig godt, og noe var bare litt sært i smaken.





Etter vi var ferdige med å spise kjørte vi til Shanghai, og det er definitivt favoritten min hva gjelder Kina. Store skyskrapere i alle fasonger og stiler, litt varmere enn der vi var tidligere i uka, kjempemasse shopping og store gater med masse folk og fine parker og det stedet de har vært best i engelsk, noe som alltid er et pluss:) I Shanghai var vi på akrobatshow og på sightseeing i en av de høye bygningene for å sjekke utsikten. Vi var på museum og på gåtur og på voksing av leggene og seff på shopping:-D Vi har vært veldig flinke begge to og ikke handla så mye etter at jeg tok av på H&M i Beijing:)











Inntrykket mitt av Kina er (utover at det er meget irriterende at det ikke finnes facebook og blogspot) at det er sykt mye kaldere enn sørøstasia, at det snakker utrolig lite engelsk, at folk er veldig effektive, at de har godt mat, at de sniker i køer verre enn noe jeg har sett noe sted, at de synes oss hvitinger er veldig fascinerende. Vi ble tatt bilde av over alt. På metroen, på gata, i butikker, i rulletrapper. Noen snikfotograferte, andre kom og stilte seg på sia oss og fikk vennene til å ta bilde, noen snakket litt engelsk, men for det meste var det bare «knips!» og forsvinn:) Så nå blir det spennende å se hvordan vi klarer oss uten all oppmerksomheten i Australia:)



VELKOMMEN TIL KINA


Vi fryser!! Vi kom til Beijing tidlig torsdag morgen, trøtte og fæle og kalde som fy. Vi ble henta på flyplassen med de der kule skiltene med navnene våre på, og ble satt i en privatbil med interessante setetrekk [dyreprint er alltid en vinner] og kjørt til hotellet vårt. Hotellet er fint og vi er veldig fornyde med to enkeltsenger, reint og fint bad og TV med dårlige asiatiske kanaler, hehe.



De første 8 timene i Kina sov vi. Ut over det så er første inntrykk av Kina at folk er stille: Vi er i denne store byen og hører ikke bråk, vi går i ei gate full av folk og hører nesten ikke snakk og ingen skriking eller hoysting. Ellers så fant vi H&M og fikk brukt både tid og penger der, og etter av vi hadde sjekket ut nærområdet vårt, fått oss sinnsykt god kinamat gikk det opp for oss at vi ikke hadde sett noen andre vestlige enn oss selv. [unntak: en gammel mann på Starbucks, og jeg gjentar det er oss og én annen bleiking]


Ting nr 2 er at folk snakker til oss. På kinesisk, og bare på kinesisk. Når ikke vi forstår, snakker de bare litt mer kinesisk.

Spennende ting nr 3 som har skjedd i dag er at mens vi bruker en undergrunn til å krysse veien kommer det to gutter hen og tar oss i håret og snakker til oss [ja, på kinesisk] og drar oss med inn på en frisørsalong, der vi med ett er blir omringet av flere ikke-engelsktalende unge kinesere med sakser i hånda og smil og kalkulatore og skumle baktanker hva gjelder lengden på frisyrene våre. Vi klarte til slutt å sku av oss frisørkappene og rømme ut i frihet!


Interessante ting nr 4: Vi har ikke facebook. Vi var på Starbucks for å sjekke nettet, og tilgangen på facebook er sperret. Vi har fått oss kinesiske sim-kort så vi har telefon, men får ikke til og hverken sende eller motta meldinger, så vi blir litt utilgjengelige denne uka. Ellers så skal vi treffe resten av reisefølget vårt lørdag kveld, så det blir spennende å se om det er en pensjonistforening eller ungdomsgruppe vi har meldt oss på:)


Inntrykket vårt av Kina er rett og slett at vi liker det!


Ettersom vi ikke har noen andre oppdateringsmuligheter skal jeg gjøre mitt beste på å hive ut noen bilder og småhistorier her fra opplevelsene våre her i Midtens Rike. [red.anm. På dette tidspunktet var vi så naive at vi trodde vi hadde blogg når vi ikke hadde facebook. Det hadde vi altså ikke, derfor kommer blogger helt i fra Koh Tao i begynnelsen av april tom Sydney til å bli publisert samtidig...:)]


Nyd da'an der hjemme!

BANGKOK: Happy New Year!

Stikkordet her er luksus. Full luksus i 3 dager til den nette sum av 700 kr:D Vi ble oppgradert til suite og utforska hylende den ny-funnede luksusen med seperat stue, soverom, to TV'er, garderobe og bad---og viktigst av alt: HELFIGURSPEIL! Badet vårt var kjempefint med dusj med trykk [ja, det er første gang vi var ordentlig rene siden 2 januar] og badekar og gratis tannbørste og q-tips og i det hele tatt så var vi mer enn bare litt fornøyde. Vi bodde i 25.etasje og hadde en kjempe utsikt over Bangkok og det var skikkelig stilig med alle de forskjellige lysene på skyskraperne om kvelden.



Mandagen ble tilbragt med shopping på MBK og litt ute i gata der vi bodde. Jeg fikk sendt hjem litt tøy for å få litt mer plass i bagen:) Vi merket lite til demonstrasjonene, bortsett fra at de beste kjøpesentrene med Topshop og Zara var stengte, og at det var mange som gikk rundt i rødt, og til Cecilie's store glede fikk vi sitte på med en rødskjorte-taxi:D


Frokostbufféen var gedigen, og befant seg i 78.ende etasje. Du kunne gå i mest 5 minutter og bare finne nye ting. De hadde kjempemasse asiatisk, masse syltetøy, en avdeling med supper, med frukt, med brød og wienerbrød, med salatbar og et sted som stekte pannekaker og French Toast, et annet minikjøkken som stekte egg og bacon på bestilling, så vi forspiste oss hver morgen på toppen av Bangkok mens personalet vandret rundt og serverte oss te og kaffe. Det var ikke feil i det hele tatt!


Utover dette så var det nyttårsfeiring i Thailand mens vi var i Bangkok. Nyttårsfeiring her er en eneste stor vannkrig, selv inne på kjøpesentrene kan du bli overfalt av personal eller kunder med vannpistoler eller bøtter med vann som de plutselig heller over deg. Meg og Cecilie hadde seff humor til dette, så det ble mye fnising og hylig på oss 13. og 14. april, ettersom dette at folk sprutet på oss var en like stor overraskelse for oss hver eneste gang det skjedde. Vi var rett og slett takknemmelige ofre av vannfestivalen:)


Siste dag for oss i Thailand var onsdag, og da var vi allerede 2 dager på overtid visumsmessig. Vi sjekka ut av hotellet kl 12 og flyet vår skulle ikke gå før kl 01.00, så dagen vår ble tilbrakt igjen på MBK med shopping, spising og hele 2 kinobesøk: Chloë (sær) og Date Night (vi lo så vi grein!)


I 20-tia henta vi bagasjen igjen og kom oss til flyplassen der vi stod en evighet i innsjekkingskø, ble tatt til side i passkontrollen, signerte ørten-og-ett skjema og fikk en bot på 1000 baht for vårt over-stay og med det var vi i utenlandshavna og klare for Kina!


Takker igjen så meget for følgelsen av min blogg gjennom hele «religions-oppholdet» i Sørøst Asia, og håper dere henger med videre til Kina, Australia og Amerika.


Snakkes folkens!




KOH TAO

Den utrolig koselige øya i Sør Thailand ble siste stoppested for Religonsstudier i Asia 2010. Her ute ble det meg, Cecilie og Britt som delte bosted i en liten stråhytte med 3 senger og bad, for ikke å glemme TV med DVDspiller (men ingen kanaler:) Her ute hadde vi forelesninger på et fint hotell med herlig utsikt ut over havet, og meg og Cecilie fikk holdt fremlegg om Thaipusam-oppgaven vår.




Tiden ble tilbragt på stranda, på vandring på Øya med Britt, på forelesning og på Cecilie's nye favoritt utested i Asia: the Fishbowl: «Fyyy troll! Dei spele Foo Fighters!»


Alle måltidene våre ble fortært på D.D Hut som hadde en gedigen meny, der var det italiensk, thai, vestlig, sandwich, mexican, israelsk, dessert, og alt annet en måtte ha lyst på. De hadde gratis internett og maten var god og billig, så vi var riktig fornøyd med å ha de til nærmeste nabo:D



Ellers så klarte jeg å bli syk den siste uka, så helt fra mandag til fredag lå jeg i senga med varierende grad av uggenhet, trøtthet, kvalme og feber, såpass at mens resten av klassen tok eksamen lå jeg i senga, og reisen videre til Koh Samui var lite moro, men takker ydmykt for all hjelp til å bære bagasjen jeg fikk av klassekameratan:)




På Koh Samui var det tid for avskjedsfest og sjuklingene, altså meg og Cecilie, var med på fellesmiddagen før vi ga tapt og heiv oss i senga igjen. Vi ble på Koh Samui en ekstra dag og ettersom vi da var så godt som friske, nøyt vi den dagen sammen med Eli og Anita, Britt og guttan ved bassengkanten:)


Søndag reiste vi videre til Bangkok der 3 netter på luksushotell ventet oss. Reisen dit var interessant og bestod av mye tipping, veldig lite beskjed-givning, buss ut i ødemarken, bytte av taxi og vill kjøring uten sjekking av blindsoner [såå oppskrytt liksom!], men vi endte opp på flyplassen i Surat Thani til omtrentlig planlagt tid søndag kveld og kom oss lett til Bangkok uten at rødskjortene klarte å ødelegge for oss:D